Viksund historier

[martin]

Her kan dere poste artige historier og egne erfaringer med Viksund båter!

[martin]

Plastbåtens styrke!<Dessverre har det etter gjentatte forsøk de senere år ikke lykkes oss og fremskaffe innslaget fra "Idebanken", da dette etter sigende ikke forefinnes i NRKs arkiv

[martin]

Viksund Columbi 27 seiler sin egen sjø
En annen artig episode som skjedde juni måned 1975. En Viksund 27 Columbi som var på vei til Torshavn på Færøyene ble skyllet av lastebåten den stod på. Båten hadde ingen muligheter til å få plukket opp igjen båten og den forsvant snart ut av syne. Det gikk flere timer vekk i meningsløst søk etter båten men man ga opp håpet i det dårlige været. Man regnet jo selvfølgelig med at denne båten var gå tapt. Vindstyrken var nemlig oppe i full storm. I nattemørke og en båt uten skipper  har ikke mye å stille opp med da. Men etter tre og et halvt døgn ble båten oppdaget av en tråler der den drev rundt på Vikingbanken. Mannskapet på fiskebåten trodde selvfølgelig at det hadde skjedd en ulykke siden de ikke kunne oppdage folk ombord. Man fikk etter halvannen time en trosse ombord i Columbien og etter ti timers slep kom båten til Haugesund.  Båten var i god stand og hadde bare fått noen småskader. Skadene ble fikset og forsikringsselskapet overtok båten selv og brukte den i flere år som firmabåt. Båten seiler nok et eller annet sted langs Norskekysten den dag i dag.

[martin]

Med Ragnar Torseth til New York i en 31 sjark
Da Viksund introduserte sin kystfiskebåt av plast var dette en revolusjon for fiskerne langs Norskekysten. Båtene ble lettere og vedlikeholde. Var mer praktiske og hadde større fart. I tilegg til å gjøre det godt langs Norskekysten så ble båtene også lagt merke til på det internasjonale markedet. Sommeren 1975 var  Ragnar Thorset klar for et eventyr i ekte norsk Vikingånd. Han skulle seile den antatte ruten til Leif Eriksson og hans menn som de brukte rundt år 970. I en 31 fots Viksundsjark, døpt Cleng Person til minne om han som sto bak den første utvandringen fra Norge til USA siden det var 150 års  jubileum for dette. Ruten gikk  til Færøyene, Island, videre til Grønnland over til Baffin land og ned langs Newfoundland og videre mot New York. Her skulle Viksundbåten virkelig få prøvd seg.  Båten ble jo i motsetning til vikingenes skip utstyrt md alt det nyeste utstyret og en 68 hesters motor som gjorde dem i stand til å seile med en marsjfart på 7 knop. Målet var å nå New York den 9 oktober som var utvandrer jubileumsdag. Man skulle møte Kong Olav i New York. Kong Olav var for øvrig en stor båtentusiast og var nesten hvert år og se på Sjøen for alle i Oslo. 13 September nådde man Nova Scotia.  Man hadde på overseilingen fra Island til Grønnland opplevd flere dager med sterk kuling og den lille 31 fots Viksund sjarken fikk virkelig vist hva den dugde til. Men ulykken var nær forestående da man skulle seile opp en elv på Baffin øyen ved hjelp av tidevannet. Da Thorset var kommet et godt stykke opp i elven grunnstøtte han, og da vannet trakk seg tilbake ble båten stående midt i elven på en stor sten. Da så det ikke godt ut for eventyrerne. Men takket være hardt arbeid og mye flaks fikk man båten på rett kjøl igjen uten nevneverdige skader og turen kunne fortsette. Man nådde New York til tiden og fikk i tilegg stor mediaomtale. Man var   en bekreftelse på de sterke båndene mellom Norge og Amerika.  Etter at turen va avsluttet ble båten returnert til Norge og solgt til en fisker. Båten er fortsatt i hans eie og i daglig drift.

[martin]

Fra Herdla til Portugal
På slutten av sytti tallet var Viksund, Europas største produsent av fiskebåter. Man leverte båter til store deler av verden, og man dominerte det Europeiske markedet.

I 1978 hadde man en fabrikk i Strusshamn og en på Rødskjær i Nord- Norge, men man trengte enda mer plass til lystbåtproduksjonen. Man søkte etter et nytt område som kunne være egnet for en ny fabrikk. Man fant det på Herdla. Herdla var under 2 verdenskrig en tysk flyplass, og Tyskerne hadde oppført store betonghangarer for å beskytte flyene mot vær, vind og fiendens bomber. Disse hangarene stod fremdeles i ganske god stand på denne tiden og med litt ombygging kunne de utgjøre en glimrende fabrikk. Man fikk i januar 1978 støtte av Askøy kommune til å bygge på Herdla. Kommunen hadde på denne tiden bare arbeid til 33% av arbeidsstyrken på Askøy og man hadde som mål å komme opp i 50%. Derfor innvilget man tillatelse til å  få bygget en fabrikk på Herdla. Man fikk også  støtte fra staten fordi man bygget i utkant Norge.  Men dessverre var ikke enden like god denne gangen. Den 25 januar 1978 begynte det å brenne i lokalene som var under ombygging. Viksund hadde flyttet mange former og en del utstyr på plass alt og verdier for nesten 2 millioner gikk tapt.
Etter dette forandret  også kommunen sitt syn på utbygging på Herdla. Man hadde funnet ut at Herdla var et stort hekkested for forskjellige fuglearter, og etterhvert gikk man i mot utbygging i lokalene. Fabrikken på Herdla ble til slutt skrinlagt.
I stedet gikk mann til utlandet for å se på muligheten. Man fikk EFTA støtte til å bygge en fabrikk i syd Portugal for bygging av store fiskebåter i plast. Etter flere år med forsøksfiske og utvikling i sammen med norske og portugisiske myndigheter ble disse planene skrinlagt i 1981.

[martin]

Fra Harstad til Lake Tanginakiya
I 1979 fikk Viksund  en bestilling fra svenske SIDA på en 35 fots fiskebåt som skulle brukes på en innsjø i  Mosambik. Bedriften skulle ordne med transport helt frem til mottaker. Problemet var at fra kysten og opp til innsjøen som lå 1000 meter over havet var det 1200 km., mye av dette gjennom jungel. Transporten fra kystbyen  Beira og opp til innsjøen tok 6 måneder. Opp over fjellet viste det seg at det ikke var vei som man kunne bruke, hva skulle man gjør i ett land som var i borgerkrig og hvor de marxistiske myndigheten ikke godtok noe som gikk utenom deres planer. Viksund sin mann på stedet fikk rede på at i nabo landet Mali var det ett norsk veiprosjekt på gang. Han tok seg en ulovlig tur over grensen hvor han traff en sunnmøring som var ledere for veiutbyggingen. I sammen smuglet de bulldosere, gravemaskiner og lastebiler over grensen til Mosambik. I løpet av en uke laget de ny vei opp fjellet og fikk slept båten opp fjellsiden. Det var selvfølgelig strengt forbudt det som var gjort men de lokale myndighetene valgte å lukke øynene for det, de hadde jo tross alt fått ny vei gratis.